MuchBetter slås konkurs og blir av med lisensen

MuchBetter slås konkurs og blir av med lisensen

Bank of Litauen tilbakekaller lisensen til MuchBetter og søker om konkursbehandling. Bank of Litauen har tilbakekalt lisensen til den elektroniske pengeinstitusjonen UAB PayrNet for alvorlige, systematiske og flere brudd på -juridiske handlinger.

Dette betyr at institusjonen ikke lenger kan yte finansielle tjenester og må returnere midlene til sine kunder innen den fastsatte fristen. Bank of Litauen vil søke til domstolen om innledning av konkursbehandling mot institusjonen og har også til hensikt å søke rettshåndhevende myndigheter.

MuchBettter har vært en populær betalingsmetode på online casino de siste årene.

Du som er kunde hos MuchBetter kan søke om å få refusjon av dine midler

Bank of Litauen har og begrenset selskapet rett til å disponere midlene med visse forbehold. Deres klientmiddel er sikret på separate dedikerte kontoer og kundene kan søke om å få refusjon av sine midler direkte til UAB Payrnet. UAB PayrNet må informere sine kunder innen 5 dager og midlene må tilbakeføres til kontoene til kundene.

Midlene til kundene hos MuchBetter er altså sikret på dedikerte kontoer.

Hvorfor ble MuchBetter (UAB PayrNet) slått konkurs?

I sin etterforsking i saken fant Bank of Litauen ut diverse ting. Hovedproblemet er at man mener ha funnet ut at institusjonen brøt Republikken Litauens lov om elektroniske penger og elektroniske pengeinstitusjoner, loven om forebygging av hvitvasking av penger og terrorfinansiering samt loven om betalinger.

Bank of Litauen identifiserte også en rekke andre spesielt alvorlige brudd knyttet til forebygging av hvitvasking av penger og terrorfinansiering, implementering av internasjonale sanksjoner og restriktive tiltak. Noen av disse er som følger

• UAB PayrNet hadde ikke alle dataene om antall kunder (sluttbrukere) som brukte tjenestene sine: de kontrollerte ikke dataene om betalingstransaksjoner til sluttbrukere og var ikke i stand til å bestemme det nøyaktige beløpet for sluttbrukermidler.
• Institusjonen lagret ikke nøkkeldata om sluttbrukere som er nødvendige for å sikre forebygging av hvitvasking og terrorfinansiering.
• Institusjonen rapporterte ikke alltid mistenkelige klientoperasjoner eller transaksjoner til Finanstilsynet i tide.
• UAB PayrNet hadde ikke de egnede midlene til å avgjøre om transaksjonene og operasjonene utført av klienten faller utenfor rammen av de internasjonale restriktive tiltakene.
• Man klarte ikke å regulere prosessen med å overvåke forretningsforbindelser og operasjoner på riktig måte, samt å utføre daglig (umiddelbar) og retrospektiv overvåking av klientbetalingstransaksjoner på den rette måten.
• Midlene til sluttbrukerne klarte ikke å sikres riktig måte.
• Uten å ha juridisk grunnlag og uten å inngå avtaler, dannet institusjonen reserver på kontoen til en elektronisk pengeinstitusjon til en annen gruppe selskaper, som UAB PayrNet tilhører, for å sikre en annen institusjons forpliktelser.
• Mangelfull vurdering av risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering av sine klienter. I noen tilfeller ble det ikke utført i det hele tatt.
• Internkontrollprosedyrene knyttet til kundeaktsomhet hadde alvorlige mangler. Man identifiserte ikke alltid klientene og heller ikke alltid eller riktig klientens mottaker.
• UAB PAYRNET klarte ikke å sikre et tilstrekkelig internkontrollsystem på området for forebygging av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.
• IT-systemet sørget ikke for forsvarlig innsamling, behandling og bruk av data.
• Informasjon knyttet til klient- og mottakeridentifikasjon, pengetransaksjoner og operasjoner var ikke alltid tilgjengelig for personalet som var ansvarlig for å håndtere risikoen for hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.
• Man hadde mangler av korrekt godkjente prosedyrer for beregning av egenkapital.
• Institusjonen hadde ikke interne dokumenter som styrte styringen av finansregnskap (inkludert prosedyre for registrering og evaluering av transaksjoner), internkontroll og utarbeidelse av regnskap.
• UAB PayrNet klarte ikke å overholde de obligatoriske instruksjonene gitt av Bank of Litauen, ga ufullstendig og unøyaktig informasjon i de økonomiske og operasjonelle rapportene som ble sendt til tilsynsmyndigheten.
• Institusjonen hadde ikke revidert regnskapet for 2022 innenfor de frister som er fastsatt i loven og ikke fattet vedtak om fordeling av overskudd (underskudd).

Kilde: Lietuvos Bankas